Sunday, February 29, 2004

"Kan vi stole på forskning?":

"BØR FLERE GÅ PÅ JOBB selv om vi ikke er helt friske? Ja, mener trygdedirektør Arild Sundberg, som påberoper seg støtte for synspunktet gjennom at Norge har et spesielt sykefraværsproblem. Nei, mener forsker Ebba Wergeland, som hevder at det ikke er noe spesielt ved sykefrav�ret i Norge, om en tar hensyn til faktorer som yrkesdeltagelse og bransjesammenheng. Hvem har rett, trygdedirektøren eller forskeren? Er det i det hele tatt mulig å avgjøre hvem som har rett, eller er det slik at resultatene fra sykefraværsforskning kan tas til inntekt for begge synspunkter?"

" Vitenskap og forskning representerer i dag en betydelig innsats- og konkurransefaktor. Ikke minst er den en sentral premissleverandør i den løpende samfunnsdebatten. Tilliten til vitenskapelig kunnskap er alminnelig utbredt, og vi ser derfor stadig eksempler på referanser til forskningsresultater når egne argumenter skal underbygges. Formuleringer av typen "Vitenskapelige undersøkelser viser" brukes gjerne som det avgjørende og ugjendrivelige argumentet. Spørsmålet er imidlertid om det er grunnlag for en slik tillit. Kan vi stole på forskningsresultatene? Ja, finnes i det hele tatt sann kunnskap?"

Wednesday, February 25, 2004

"Mediene bør bli mer kritiske i sin omtale av forskning" - Aftenposten Kronikk:

Utdrag:
"Medienes dekning av forskning har ofte v�rt for ukritisk. Vi trenger en journalistikk som sterkere viser frem s�rinteressene, de �konomiske interessene, usikkerheten og manglene ved forskning, skriver Harald Hornmoen, f�rsteamanuensis i journalistikk ved H�gskolen i Oslo. Nylig forsvarte han den f�rste doktoravhandlingen som er skrevet i Norge om forskningsjournalistikk.

JOURNALISTER HAR EN TENDENS TIL � fremstille forskning som en uavhengig virksomhet som stadig kommer med 'enest�ende' funn. Hvis de l�sriver seg fra den tradisjonelle innstillingen om popularisering, vil forskningsjournalistikken v�re i tr�d med realitetene: Som en samfunnsaktivitet preget av usikkerhet og ulike interesser.

'Det er forskerstanden som sitter p� f�rsteh�ndskunnskapen. Det er journalistene som er ekspertene i formidlingens kunst. Sammen er de dynamitt'."

"Irans prestevelde får prestekritikk":

"Ayatollahen som egentlig skulle ha styrt Iran, kritiserer det rådende presteveldet for maktmisbruk. Han frykter Irans enerådende presteregime vil bringe islam i vanry."

"Han havnet i unåde, ansett som for liberal, og satt i husarrest fra 1998 til 2003. 81 år gamle ayatollah Hossein Ali Montazeri er en av Irans mest anerkjente kjennere av islam, og en av det rådende regimets skarpeste kritikere. Han var sentral under den islamske revolusjonen for 25 år siden, og ledet komiteen som forfattet landets nye grunnlov.

Da det mektige og ikke folkevalgte organet Vokterrådet diskvalifiserte 2500 kandidater til parlamentsvalget den 20. februar ga han sin støtte til de 80 sittende "

Monday, February 23, 2004

"Religion i et liberalt demokrati":

"Nå er de 'fremmede religioner' her. Det liberale demokrati later til å være i villrede om hvordan man skal møte dem. Noen velger en motvillig toleranse. Andre vil gå frem med maktspråk og 'soft despotism' ('mild undertrykkelse').
Kirkens vanskelige vei, slik paven har tegnet den, består i arbeid for forsoning mellom religionene uten å ofre sannhetskravet p� relativismens alter. Men uansett tilnærming. Vi er alle i samme båt, og vi må prøve å finne ut av det med hverandre på en fredelig måte."

Aftenposten-kronikk av Bernt T. Oftestad.
Han er professor dr. theol. og medlem av den norske avdeling av Iustitia et Pax, kommisjonen for rettferd og fred i Den katolske kirke.

Saturday, February 21, 2004

Nazi-symboler i Office-tegnsett. Merkelig historieløs paranoia.:

"Hakekorset vekker sterke f�lelser for mange i Europa, siden det ble brukt av nazistene i 2. verdenskrig. Men hakekorset ogs� et gammelt symbol for Buddhas fot eller fotavtrykk, og ble brukt i oltidskulturene i Mesopotamia, Skandinavia, India og Amerika. I flere asiatiske land som Kina og Japan er symbolet fremdeles i bruk."

"Microsofts sier n� at det p� nytt har g�tt noe feil med prosedyrene som skal luke bort 'potensielt st�tende tegn'. Microsoft har overtatt hele tegnsettet Bookshelf Symbol 7 fra en japansk leverand�r."

Thursday, February 19, 2004

"Intellektuelle forstaar ikke fundamentalisme":

"Det norske samfunn generelt og norske intellektuelle i saerdeleshet mangler forutsetning aa forstaa alvoret i den utfordring fundamentalismen, og saerlig den muslimske fundamentalismen, representerer i dagens verden, hevder Terje Tvedt, professor i utviklingsstudier."

Hele artikkelen: (denne er litt viktig)

Av HALVOR TJØNN

"Intellektuelt hinder.
- Dagens massive norske flertallssyn går ut på at den øvrige verden nødvendigvis må ha de samme mål og ønsker som det norske samfunnet. Forståelsen av at det eksisterer grunnleggende forskjeller mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner mangler. Dette er kanskje det viktigste hinder for at nordmenn flest skal forstå viktige prosesser som finner sted i dagens verden, sier Terje Tvedt til Aftenposten.

Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og forfatter av flere bøker om Midtøstens moderne historie og om norske verdensbilder og selvbilder, sier at den manglende erkjennelse av ulikheten mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner stikker dypt. - Hva det dreier seg om, er intet mindre enn den norske intellektuelle tradisjon. Denne tradisjonen har vist seg ute av stand til å innse at det finnes personer og organisasjoner som faktisk på prinsipielt grunnlag er mot både menneskerettigheter og modernitet. I tillegg er det vanskelig å forstå at slike grupperinger er villige til å bruke omtrent ethvert middel for å realisere sine mål.

Gudene hevnet seg
- Da Norge debuterte som andre lands utviklingsrådgiver gjennom bistanden etter den 2. verdenskrig og innvandringen til Norge samtidig skjøt fart, var den globale debatten preget av hvordan man skulle skape utvikling basert på gjengse vestlige utviklingsmodeller. Modernisering ville føre til at alle ble mer og mer like og religionene ville bli mindre viktige, trodde man.

Men "gudene hevnet seg", ifølge Tvedt. - En islamsk revolusjon skyllet over Iran, hinduister i India krevde en hindustat, og i USA kom kristenfundamentalismen på fremmarsj. Til tross for dette fortsatte norske intellektuelle å se på verden med utviklingsoptimismens briller. De hadde og har fortsatt ingen tradisjon for å forholde seg til virkelig annerledeshet.

- Dette er den grunnleggende årsaken til at liberale intellektuelle ikke ser alvoret i den totalitære utfordring som fundamentalisme, og kanskje særlig islamsk fundamentalisme, representerer i Norge i dag, sier Tvedt.

Blindhet
- Uttrykk for denne blindhet ble servert av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen som etter 11. september 2001 hevdet at den islamske verden ikke finnes. Andre slo frempå at Osama bin Laden var Midtøstens Che Guevara, og atter andre hevdet at angrepet mot tvillingtårnene måtte forklares med USAs maktarroganse alene.

- I et slikt perspektiv blir islamsk fundamentalisme forstått som en form for påklistret identitet. Bestemte utgrupper ender som fundamentalister på grunn av Vestens arroganse eller som resultat av norsk intoleranse. Når man forklarer verden på denne måten, betyr det at man ser verden som en kloning av Vesten, hevder Tvedt.

- De som hevder at den muslimske fundamentalismen er en refleks av USAs maktarroganse, overser at muslimsk fundamentalisme fantes i mange århundrer før USA så dagens lys. Det er altså en lang historie som gjør at mange muslimske skriftlærde, for eksempel i Iran, avviser menneskerettighetene, demokratiet og likestilling mellom kjønnene som en uhyrlig tanke, som blasfemi.

Fra dialog til enighet
- Mange norske akademikere og intellektuelle baserer seg på at man gjennom dialog vil nå en slags enhet der alle etter hvert forenes om de samme grunnleggende demokratiske verdier. Feilen er ikke at de tror at egne verdier er rette, men at de tror at andre så lett vil bli enige om at de er rette, påpeker Tvedt.

- Denne troen hviler blant annet på forestillingen om at islam vil kvitte seg med middelalderske trekk, omtrent slik kristendommen gjorde. Man så å si forventer at den såkalte Historien vil tre hjelpende til. Men ingen vet om islamsk fundamentalisme er et midlertidig fenomen. Historisk erfaring tyder på at muslimske reformatorer har en svært vanskelig oppgave. Bare se på Saudi-Arabia. Eller Sudan. En bør være forsiktig med å overføre én religions unike fortid til en annen religions uvisse fremtid.

Denne troen på universelle utviklingsprosesser har paradoksalt nok vært ledsaget av moralsk relativisme, hevder Tvedt.

- Fordi man tror at alle med tiden vil omfavne demokratiet og Vestens verdisett, har man sett med toleranse på forhold man selv egentlig ikke tolererer. Det kan dreie seg om kvinnens underordnede stilling, aksept av flerkoneri, omskjæring og tvangsgifte. Om noen tiår vil kanskje de historikere som studerer vår tid spørre om hvorfor så mange vestlige feminister så lett aksepterte for andre kvinner det de ikke aksepterte for seg selv.

Sanksjonert av regjeringen
- I Norge er forestillingen om at menneskerettighetsideen er universelt akseptert blitt sanksjonert også fra politisk hold. I den stortingsmeldingen som la grunnlaget for menneskerettighetenes inkorporering i det norske lovverket, slo Bondevik I-regjeringen fast at menneskerettighetene er universelle og at alle religioner har utviklet dem. Meldingens forsøk på å hevde at ideen om menneskerettigheter ligger skjult i alle de store verdensreligionene, burde ført til protester fra religionsforskere og andre. I stedet ble tesen akseptert uten debatt, påpeker Tvedt.

Han mener Norges problem er følgende: - Den offentlige troen på at de eneste mulige og virkelige verdier en rasjonelt kan ha, er verdier som ligner på dem som er utviklet innenfor den nordiske velferdsstatens rammer.

Dystre perspektiver?
- Det du her sier åpner vel dystre perspektiver for integrasjonen av muslimske innvandrere i det norske samfunn?

- Nei, for det første må en skille mellom islam og islamisme. Men det er grunn til å være pessimistisk for samfunnets utvikling hvis ikke intellektuelle og andre erkjenner at folk faktisk mener det de sier og gjør, også når de går inn for flerkoneri og steining eller avviser demokratiet og folkesuvereniteten som idé, sier professor Terje Tvedt."

Monday, February 16, 2004

eNorge.org:

"eNorge er regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende aarene."

Sunday, February 15, 2004

Aftenposten Kronikk - Den sanne historien om slør og skaut i islam:

"Skautet i den utgave som nå vekker strid er en politisk uniform for den militante islamistbevegelsen, oppfunnet i vår tid, i kontrast til de tradisjonelle klesdraktene for kvinner i muslimske kulturer. Mange islamske land har derfor lagt restriksjoner på bruken, skriver forfatteren og eksilirakeren Walid al-Kubaisi. Om islamistene hos oss får gjort skautet ensbetydende med religionen islam, vil de ha oppnådd en seier i Vesten som de ikke har klart å oppnå i den muslimske verden, mener han."

"HVEM PROTESTERTE? De som ledet den internasjonale kampanjen for � mobilisere press p� Frankrike, er to profilerte islamister: Den f�rste er Yusuf Al-Qaradawi, en kjent arabisk l�rd og TV-kjendis som er en av teoretikerne for Muslimbr�drene. Han er ogs� president for European Council for Fatwa and Research. Den andre er ayatollah Muhammad Hussein Fadlullah, den tidligere �ndelige leder for Hizballah, den libanesiske gren av Khomeinis parti. Denne ayatollah utstedte fatwaene om � drepe vestlige gisler i 80-�rene i Beirut.

Disse to autoriserte skriftl�rde har forfattet to brev som skulle undertegnes av muslimer i hele verden og sendes til Chirac for � presse ham til � ombestemme lovforbudet mot sl�ret.

Brevene er et mesterverk i islamistisk dobbeltmoral: Begge islamistiske l�rde har bekjempet sekularisme og betrakter demokrati som vantro, men i brevene roser de sekularisme og menneskerettigheter som kun st�tter ekspansjon av islamisme. Ayatollah Fadlullah betrakter det islamistiske systemet som guddommelig, og derfor m� europeiske kristne kvinner ta p� seg sl�r n�r de bes�ker islamske stater, uttalte han i et intervju.

I Iran er det p�budt � bruke hijab, if�lge den skammelige loven som ble vedtatt i 1994. Ellers blir kvinnen straffet med 15 dager fengsel og 75 piskeslag offentlig. Kristne i Iran er annenrangs borgere, if�lge loven. Hvilken frihet og hvilke menneskerettigheter snakker disse to fanatiske dinosaurer om?
Hvorfor protesterer de ikke p� samme m�te mot Tyrkia og Tunisia? Er det fordi det er den vantro Vesten som m� bekjempes?"

Sunday, February 08, 2004

"Seigmenn i klemme":
"Unge menn avviser at det bare er kvinner som sliter. Sm?barnsfedre f?ler at innsatsen deres ikke blir sett - hverken p? jobb eller hjemme. "

"Både han, kollega Christopher W. Husebye (35) og administrerende direktør Steinar ter Jung (50) kjente seg igjen da kvinner satte ord på frustrasjonen i Aftenposten forrige søndag. Damene føler seg som seigkvinner. Dradd mellom karrière og barn. Lurt av samfunnet til å ta høyere utdannelse."

Aftenposten Nettutgaven, Kommentarer: "Terroristen som ble matematiker"

"Kunsten som vaapen i den kalde krigen":
"Den kalde krigens kulturhistorie er gradvis blitt avdekket. Den amerikanske etterretningstjenesten CIA brukte store ressurser p? ? st?tte de virksomheter som man mente kunne demme opp mot marxistisk innflytelse i kulturlivet. En av de mer selsomme episoder var da CIA satset p? den nonfigurative kunst, ut fra den tanke at den var upolitisk i uttrykket og derfor et trygt alternativ til sosialrealismen og den politisk venstreorienterte kunsten, skriver Paul Gr?tvedt. Han er f?rsteamanuensis i kunsthistorie ved H?gskolen i Telemark."

"Det mest interessante er likevel den n?kterne og saklige kartleggingen av de institusjoner og personer som CIA m?lbevisst utnyttet for ? fremme en bestemt kulturpolitisk profil.

Stonor Saunders dokumenterer i detalj fremveksten av den abstrakte ekspresjonismen i USA p? 1940 og -50-tallet, dens radikale, samfunnskritiske utgangspunkt, men ogs? de faktorer som etter hvert gjorde den stueren, prestisjefylt og anvendelig innen de toneangivende sirkler. Sentralt i denne forvandlingen sto Museum of Modern Art, som spilte en n?kkelrolle i CIAs kunstneriske propagandakrig."

Saturday, February 07, 2004

"Vår kamp mot kjønnslemlestelse"

"På denne dato markeres for første gang en FN-dag viet kampen mot kjønnslemlestelse

- et samfunnsonde som ødelegger livet for kvinner i 29 afrikanske land, ifølge Verdens helseorganisasjon. Blant de kvinner som nå bryter tausheten er Fatuma Abdi Muhamed, som her beskriver hva hun og over 100 millioner medsøstre er blitt utsatt for. Hun er utdannet sykepleier og sosialarbeider, og har i flere år vært brukt av Kirkens Nødhjelp som rådgiver for kjønnslemlestelse i Gedo-regionen i Somalia."

Les artikkelen her.

For deg som bruker litt tid på å lese informasjon om den stole væla her på internett:
Noen tips som jeg tror vil forenkle "surfeopplevelsen":


Acrobat PDF
Vet du at du i Acrobat Reader (gratis hos www.adobe.com)har funksjoner for både å merke tekst med "gul markør", samt sette inn notater på utvalgte steder? Det er svært nyttig. Du kan lagre som ny PDF fil, og velge å skrive ut med eller uten dine egne markeringer/notater.

En PDF fil er i prinsippet bare en utskrift som er skrevet ut fra hvilket som helst program, Word, Internet Explorer, Excel, en database, e.l. - imidlertid ikke til skriveren men til/som PDF-fil. Når man skriver ut, får man Acrobat PDF Writer som valg. Man velger å skrive ut til den i stedet for til sin skriver. Da får man i stedet for papir, opp et spørsmål om hvor du vil lagre utskrifen som PDF fil. Velg mappe, gi et navn til pdf-dokumentet, og pass på at det ender på ".PDF" (punktum-pdf). Etterpå kan dokumentet leses/behandles og også selvsagt skrives ut til papir/printer ved hjelp av Adobes Acrobat Reader. Der - i selve PDF dokumentet er det man kan merke tekst , legge inn notater, lagre endringer, etc. Du har som valg å skrive ut med/uten slik påtegning (kan få notatene utskrevet på et ark til slutt, f.eks.

Nå finnes det gratis-programmer som kan lage PDF filer, f.eks. dette:
http://www.acrosoftware.com/products/cutepdf/Printer.asp

Bedre browsing
Skal du revolusjonere internett-surfingen din, bokmerke-håndtering og behagelig browsing med særlig nær perfekt skriftjustering (Ctrl+ og Ctrl- (hold Ctrl tasten nede mens du trykker på pluss eller minus) på talltastaturet forstørrer/forminsker tekst kjempeflott for skjermlesning), så bør du prøve http://www.mozilla.org, versjon 1.5 av den nettleseren/browseren er fenomenal. Slår Internet Explorer rett ned i støvlene, samt medfører at evt. virusaktig funksjonalitet i nettsidene ikke like enkelt kan "kjøres", siden de er oftest laget for å utnytte sikkerhetsbrister i Internet Explorer. Mozilla har også blokkering av pop-up vinduer , og Mozilla-prosjektet har laget en kjempefin email klient, Thunderbird, der man også like behagelig kan justere opp/ned størrelsen på skriften/innholdet i emailer som man leser med Ctrl+/-.

Til slutt:
God og gratis Spyware fjerner/blokkerer:
SpyBot Search and Destroy

Gratis brannmur og Antivirus:
http://www.sygate.com
- og også en inklusive AntiVirus hos my-etrust.com
(for alle brannmurer trengs det vanligvis litt veiledning, noen som kan svare på spørsmål)
- sistnevnte brannmur er egentlig ZoneAlarm, og kan lastes ned uten antivirus-delen fra ZoneLabs
(3 varianter, en er gratis, fullt ut fungerende brannmur)

Dersom du vil teste om PC'en din er sikker, særlig etter innstallering av brannmur, sjekk denne gratis online testen: ShieldsUp , fra Gibson Research Center.

*´¨)
¸.·´¸.·´¨) ¸.·*¨).
(¸.·´ (¸.·´ .·´
.·´ ¸.·*`·-» «¤º*K*º¤»
(¸.·´

Aftenposten Kronikk - Henrik Wergeland - en religioes visjonaer for vaar tid:

Hm. Naa fikk jeg for foeste gang virkelig lyst til ? lese mer om Wergeland, som jeg i grunnen vet (for) lite om.
Interessant, innsiktsfull og aktuell/relevant kronikk.

K.

Utdrag:
"I dagens debatt om islam har p?standen p? nytt dukket opp om at v?r nasjonaldikter Henrik Wergeland d?de som bekjennende muslim. Dikterens ord - 'Jeg d?er som Deist som en Allahs oprigtige Dyrker' - er blitt misforst?tt og trukket for langt: Wergeland var en vidsynt religi?s visjon?r og tenker, forut for sin tid, som burde ha bedre mulighet for ? bli forst?tt i dag enn den gang han levde, skriver Dagne Groven Myhren, professor II i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. "

Friday, February 06, 2004

Aftenposten Nettutgaven, Kommentarer:

Utdrag av artikkelen (se link i overskriften)

"Rikets rasistiske tilstand

Da en rapport fra Europar?det for syv ?r siden kritiserte Norge for rasisme, holdt regjeringen rapporten hemmelig. N? foreligger Europar?dets nyeste dom: Enn? verner ikke Norge sine innbyggere mot rasisme. "

"Den som velger ? overse rapporten, kan ikke dekke seg bak at rasismekommisjonen er noe som er funnet p? nede i Strasbourg, over hodet p? oss, og noe vi ikke beh?ver forholde oss til. For ECRIs mor heter Gro Harlem Brundtland. I 1993 la hun frem for Europar?det en plan for bekjempelse av rasisme, og fikk gjennomslag for den. Slik ble rasismekommisjonen f?dt.

Europar?dets rapport kan leses p? www.coe.int/ecri. "

Thursday, February 05, 2004

Film: Guds by - om slummen i Rio:

"City Of God, 2002
Regi: Fernando Meirelles, Katia Lund
Med: Leandro Firmino, Alexandre Rodrigues

En sterk, ja nesten sjokkerende, film om gjengkrig i Rios slum - favelaen kalt Guds By, basert p? en selvbiografi skrevet av Paolo Lin. P? sekstitallet ?nsket myndighetene i Rio de Janeiro ? flytte den bunnl?se fattigdommen bort fra sentrum og utlendingers sjokkerte blikk. 'Guds By' var et av disse boligprosjektene.

Gjennom Rakettens (Rodrigues) ?yne f?lger vi gjenglederen Sm?ens (Firmino) vei mot herred?mme over slummen. Sm?en og de andre sm? guttebarna (her drapsdebuteres det i 5-?rsalderen) er fullstendig blottet for samvittighet, empati eller f?lelser i det hele tatt. De dreper for fote, og det for moro skyld. Politiet er gjennomkorrupt og like blodt?rstig som barna. Et glimt av h?p f?r vi likevel gjennom Raketten, som h?per ? jobbe seg ut av slummen som fotograf.

I tillegg til den sterke historien er filmen praktfullt laget. Foto, filming, farger og musikkbruk er fantastisk. Skuespillerne er ogs? i stor grad hentet med hell fra amat?rteatre i dagens favelaer.
Denne filmen kan du rett og slett ikke g? glipp av! "