MIT med billig-trekkopp-laptop for verdens barn

Utdrag av Digi.no artikkel (29.09.2005):

"- Det er bred støtte i bransjen for et MIT-prosjekt om en billig trekkopp-PC for verdens barn.

Nicholas Negroponte, kjent som IT-forfatter og gründer av MIT Media Lab, vakte oppsikt da jan i januar brukte World Economic Forum i Davos til å lansere et prosjekt for en hundre dollars bærbar PC, beregnet hovedsakelig for barn i utviklingsland.

I går kunngjorde Negroponte en spesifikasjon for denne PC-en. Han fortalte mer om hva slags støtte han har i bransjen, om hvordan PC-en tenkes distribuert, og at han ser for seg en produksjon på mellom 100 millioner og 150 millioner enheter innen 2007. I dag er verdens samlede produksjon av bærbare PC-er 50 millioner enheter i året.

Negroponte ser for seg at PC-en først og fremst skal være et læremiddel for verdens barn opptil ungdomsskolealder, en kombinasjon av datamaskin og e-bok. Den skal ha internettaksess og konstrueres slik at den ikke trenger annet enn et begrenset internt lager. Operativsystemet skal være en nedskalert variant av Linux, og applikasjonene skal også være noe i nærheten av minimalistiske. Samtidig skal det være en ordning for å kople flere PC-er sammen i et likeverdig nettverk, blant annet slik at alle kan dele samme internettkopling.

Skjermen skal kunne skrives på, og den skal kunne vendes fra lavoppløselig fargeskjerm til høyoppløselig sort hvitt for lesing utendørs i sola. Den skal trekke så lite strøm som mulig. Negroponte mener teknologi under utvikling med MIT skal kunne løse denne utfordringen, og at skjermen vil kunne masseproduseres for en kostnad ned mot 12 dollar per enhet."

Kilde: Digi.no - les hele artikkelen:
http://digi.no/php/art.php?id=274836

Prosjektets hjemmeside:
http://laptop.media.mit.edu/

"Vi mennesker. Fra en antropologs reiser"

"Fredrik Barths antropologiske ekstremsport:

Med boken "Vi mennesker. Fra en antropologs reiser" oppsummerer Fredrik Barth et langt liv med feltarbeid mange steder i verden. Norges mest internasjonalt kjente og anerkjente professor i sosialantropologi har skrevet personlige skildringer om mennesker han har møtt og steder han har sett. Boken, som kommer i begynnelsen av november, handler blant annet om basserinomader i Iran, Taliban i grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan, mennesker utsatt for vassdragsutbygging og oppdemming i Kina, myke mennesker på Bali og familieliv i Bhutan. Av alle steder husker han oppholdet på Ny Guinea som det mest ekstreme.

Ekstremsport.
Mange ganger har Fredrik Barth forlatt tilværelsens trygge skute for å lære seg å svømme i fremmed farvann. Han påpeker det paradoksale i at mennesker er veldig like, selv om vi skaper ulike tilværelser og refleksjoner.

- Vi kan kalle det anekdoter når vi snakker om hvordan andre mennesker lever, men for dem er det livet. Det er ikke eksotisk, men virkelig menneskeliv. Det sensasjonelle med antropologien er at den prøver å se "deres" måte å orientere seg i livet på. Det er da vi kan kalle det ekstremsport, når vi forlater alt det trygge for å lande blant medmennesker, forteller Barth."

Hele artikkelen: Fredrik Barths antropologiske ekstremsport

"Langtidsfrisk": Hvorfor er de friske friske?

"Som et verktøy lanserte Johnsson begrepet "langtidsfrisk", det vil si en andel personer i selskapet som ikke har hatt en eneste sykedag på to år. Bedriftslegen presiserer at dette er et mål på bedriftens helse, og skal aldri brukes som et mål på personer. En sunn bedrift har en andel langtidsfriske på mellom 25 og 35 prosent."

"- Det finnes to typer sykenærvær. Det ene fordi du har lyst til å gå på jobb, det andre fordi du må, sier han. Han er overbevist om at når noen bryr seg, ser deg og tar deg på alvor, vil alle trives bedre. Jobbmiljøet blir bra, og dette er et utgangspunkt til å løse andre problemer, for eksempel når en person bare blir lei av jobben og trenger nye utfordringer. Bryr vi oss, ordner vi også opp når en kollega kommer på jobb med en litt skranten helse.

- Det er bedre å komme på jobb med 20 prosent innsats enn å være hjemme med de 80, sier han. Bedriften må legge til rette for det."

Les hele artikkelen i Aftenposten.

Vaksinasjonsfondet redder livet til 5 millioner barn-

"Vaksinefondet, som påtroppende statsminister Jens Stoltenberg har gått i spissen for, har fått ytterligere 24 milliarder kroner. Nå skal 50 millioner barn vaksineres.

Med det siste store bidraget fra Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Sverige vil fondet over de neste ti år være i stand til å finansiere vaksinering av alle barn i de 75 landene man har plukket ut til prosjektet. Målet er at alle verdens barn skal vaksineres mot de farligste barne- og folkesykdommene.

- Dette er et gjennombrudd og betyr at mange flere barn nå kan få vaksiner mot sykdommer som de i dag dør av. Dette er det viktigste og mest meningsfylte jeg har gjort som politiker, sier Stoltenberg (a)."

Vaksinasjonsfondets hjemmeside: GAVI - www.vaccinealliance.org

Herr Neandertal

Les hele artikkelen på Aftenposten.no:
"Den arketypiske forhistoriske huleboeren neandertaleren er gjenskapt, nærmere 150 år etter at han først ble oppdaget i en hule i Neandertal nordvest i Tyskland."


"Homo neanderthalensis.
Navn etter Neandertal i Tyskland der det første funnet ble gjort i 1856.

• Fødselsår:
  En nå utdødd menneskeart kalt Homo heidelbergensis - eller noe nær beslektet med ham - begynte å utvikle sin tidlige form for neandertaler for rundt 400 000-300 000 år siden.
  
• Fødested:
  Trolig i Europa. Nøyaktig sted ukjent.
  
• Boligadresse:
  Neandertalerne spredte seg over det meste av Europa, i Midtøsten og Sentral-Asia. Foretrakk med stor sannsynlighet å bo på ett sted. De levde under åpen himmel, i huler eller primitive telt.
  
• Gjennomsnittshøyde:
  I Europa 155- 165 cm.
  I Midtøsten kanskje opp til 180 cm.
  
• Gjennomsnittsvekt: Trolig 60 til 80 kg.
  
• Kroppsbygning:
  Relativt satte og brede - men i Midtøsten en anelse høyere og slankere.
  
• Atletiske egenskaper:
  Dårlige til å løpe og heller ikke noen langdistansegåer. Høyre arm betydelig sterkere enn venstre. I stand til å slå fra seg med knyttneven, en stein eller annet våpen.
  
• Teknisk kunnskap:
  Må ha vært den første i menneskearten som tok i bruk klær. Selv om Homo sapiens trolig begynte å bruke klær for rundt 70 000 år siden, antas det at neandertalerne var først ute. De kunne gjøre opp ild.
  
• Sosial organisasjon:
  De levde i relativt store grupper, trolig på permanente og halvpermanente boplasser. Jaktet ganske sikkert i større grupper enn Homo sapiens gjorde.
  
• Personlige egenskaper:
  Trolig ikke særlig avanserte, men på den annen side syntes de i stand til å gi mye kjærlighet og omsorg.
  
• Språk:
  Trolig ganske klangfullt, uten nevneverdig grammatikk. Kan ha hatt et enkelt ordforråd.
  
• Kosthold:
  Kjøtt, kjøtt og atter kjøtt, pluss planter og skalldyr. Yndlingsrett var mammut, pelsdekket nesehorn, hjort, reinsdyr, hest og geit.
  
• Religion: Ingen funn beviser noen avansert form for tro.
  Flere funn viser at neandertalere med hensikt gravla sine døde.
  
• Levealder: 30-40 år.
  
• Dødssted og år:
  På grunn av et strengt klima og en stadig økende konkurranse med Homo sapiens, ble de tvunget på flukt. Neandertalerne døde ut for mellom 25 000 og 30 000 år siden, trolig i ytterkantene av Europa, kanskje i Spania, Hellas, Italia og Storbritannia."
  

"
Kilde: Fra artikkel i Aftenposten.

"Mote for fire kr. timen"

Utdrag fra en Aftenposten-artikkel om et besøk på en fabrikk nær Beijing:

"Når du handler skinnklær i Vero Modas butikker i Danmark eller Norge, er sjansen stor for at de er laget på den kinesiske landsbygda."

"Tre fjerdedeler av de ansatte ser ut til å være kvinner mellom 16 og 25 år. De kommer på jobb ved 07.30-tiden om morgenen og arbeider frem til lunsjtiden rundt 11.30. Fra klokken ett jobber de til 18.30 om kvelden. Deretter er det overtid frem til klokken 22, i alle fall på denne tiden av året. Nå er det høysesong. Det blir minst 13 timer hver dag til fire kroner timen.

- Ingen tjener mindre enn 1000 yuan i måneden (rundt 800 kroner), og alle har fri minst én dag i uken, på søndager, fremholder Tong.

Han er fortsatt sikker på at arbeidsvilkårene er gode. Og det er de trolig, sett med kinesisk målestokk. Som tilfeldig besøkende fra Vesten undrer man seg imidlertid over hvordan de ansatte holder ut. Fire kroner i timen for et monotont arbeid som aldri tar slutt."

Les hele artikkelen.

Nordpolisen smeltet fra 7 til 2 mill. kvm. siden 2002

"Sommeren 2002 smeltet det rekordmye is. I september dekker isen vanligvis et område på 7 millioner kvadratkilometer. Det er et område på størrelse med Australia. Men i September i 2002 dekket isen bare 2 millioner kvadratkilometer. Det fryktes at tallene er enda lavere for september i år."

"Datamodeller viser at Nordpolen kan være helt isfri innen sommeren 2070, men noen forskere tror at dette er overoptimistisk og at smeltingen kan skje langt raskere."

Les hele artikkelen hos Aftenposten.
http://www.aftenposten.no/viten/article1116714.ece