India: Detaljerte krav fra foreldre som søker ektemake til sine sønner.

"Foreldrene til en dataingeniør i Chennai (Madras) i Sør-India begynte for halvannet år siden å føle en viss panikk; det var på høy tid å skaffe arvingen en passende kone. Så de bestemte seg for å prøve BharatMatrimony, et nettsted som ubeskjedent hevder å være ekteskapsportal nummer 1, forteller det britiske tidsskriftet The Economist.

Ekteparet stilte detaljerte krav til sin kommende svigerdatter. Hun måtte blant annet tilhøre samme kaste som brudgommens familie, være en "passende hindujente" av god familie, og helst, i likhet med ham, "være ansatt som dataingeniør i Chennai." Andre spesifikasjoner: "20 - 24 år, mellom 157 og 167 centimeter høy og godt utseende". Den vordende brud måtte også kunne flytende tamil, fremgikk det av profilen de la ut på nettstedet sammen med bilde av sønnen.

Inderes krav til ekteskapspartner er ofte så detaljerte og innviklede at Internett nærmest kunne vært skapt bare for å gjøre det enklere for dem å få giftet seg, mener The Economist, og fastslår: "Globaliseringens krefter, som mange indere frykter vil føre til ødeleggelse av gamle skikker, kan også styrke dem."

Og mange foreldre på utkikk etter et passende parti for sine barn synes å samtykke i dette. Sammen med håpefulle enslige som nettsøker etter partner, har de bidratt til å gjøre ekteskapsformidling til en av indisk netthandels største suksesser. BharatMatrimony opererer med 7,5 millioner profiler. En av konkurrentene, Shaadi, hevder å ha hatt én million besøk i september."

Hele artikkelen:
Indisk giftekniv p�nettet- Aftenposten.no

Om vold og utlendinger - Undersøkelsen "Stereotypiens dilemma"

Fra Aftenposten - Fakta:

VOLD OG UTLENDINGER

"Asylsøkerne. 25 prosent av nordmenn tror at mer enn 20 prosent av asylsøkerne har begått kriminelle handlinger. Det reelle tallet er én prosent, ifølge Utlendingsdirektoratet.

Ungdom med mye uorganisert fritid oppholder seg mye i sentrum, og de slåss mer enn andre unge.

Usikre tall. Ungdom med innvandrerbakgrunn deltar oftere i voldskriminalitet enn majoritetsbefolkningen, ifølge en del statistikker. Men slike tall kan være usikre. Unge med innvandrerbakgrunn kan være overrepresentert blant de som blir tatt.

Anslag som er basert på selvrapportert kriminalitet, viser at det er flere lovlydige barn blant innvandrere enn blant etniske nordmenn.

KILDE:"STEREOTYPIENS DILEMMA" AV SVEINUNG SANDBERG

RAPPORTEN
Undersøkelsen "Stereotypiens dilemma" er basert på kvalitative intervjuer av én til to timers varighet med 30 ungdommer i alderen 14-19 år, i Oslo sentrum sommeren 2004.

Analysen er også basert på 20 totimers feltobservasjoner i samme periode.

Datainnsamlingen var en del av et større studium av risikoutsatt ungdom.

Sosiolog Sveinung Sandberg er tilknyttet Universitetet i Oslo."

Fra "faktaseksjonen" i artikkelen:
Med frykten som våpen- Aftenposten.no

Vil fornye Grunnloven

"- Jeg er langt på vei enig med den som sa det slik: Hvis man er opptatt av hvordan det norske statsstyret er organisert, er Grunnloven det siste man skal lese, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

Parlamentarisme.
Grunnloven inneholder ikke et ord om partier og parlamentarisme. Den inneholder ikke et ord om det lokale selvstyre. Den inneholder ikke et ord om sosiale velferdsoppgaver. Heller ikke står det noe i Grunnloven om at ingen må diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisk opprinnelse eller seksuell legning.

- Det som er viktig i dagens grunnlov, forsvinner i masse irrelevante ting. Samtidig er en- del helt sentrale ting ikke med, sier Jan Fridthjof Bernt. Han mener at dagens grunnlovstekst ikke bare bør justeres, med at det bør nedsettes en grunnlovskommisjon som kan arbeide med en helt ny tekst."

Hele artikkelen:
Vil fornye Grunnloven- Aftenposten.no

"En blodig historie" - Ta mafiaen og italiensk politikk på alvor.

"Virkeligheten er mye råere enn Hollywoods fremstilling av mafiaen. Skotten John Dickie har skrevet bok om den sicilianske mafiaen Cosa Nostras over 140 år lange historie."

"- Hva kan vi lære av din bok?
- Å ta italiensk politikk på alvor. Når en av Silvio Berlusconis nære medarbeidere blir dømt til ni års fengsel for sin tilknytning til Cosa Nostra, dekkes det knapt i italiensk presse. Det internasjonale samfunnet må være villig til å støtte de kreftene som vil ha forandring, avslutter John Dickie.

Mandag inviteres det til nettprat kl. 12.00 med forfatteren på aftenposten.no "

Hele artikkelen:
En blodig historie- Aftenposten.no

"For dyrt å være kul" - også et integreringsproblem.

"- Alle barn vil bli likt. En tiårig jente jeg snakket med sa følgende: "For å være populær må man ha noe som de andre ser opp til." Jeg tror hun traff spikeren på hodet.

Presset familieøkonomi.
Rysst var i perioden 2002-2004 deltagende observatør av "tweenagers" på en barneskole i Oslo der 30- 40 prosent av barna er av utenlandsk opprinnelse. Foreldre i etniske minoriteter er ifølge undersøkelser i hovedsak ikke like kjøpesterke som etnisk norske foreldre. Tenåringer er dyrere å ha i hus enn tiåringer. Når barn vil kle seg og te seg som tenåringer, antar Rysst at det betyr økt press på familienes økonomi.

- Jenter med innvandrerbakgrunn ekskluderes av pris og stil. Foreldrene kan ikke kjøpe de siste og dyreste plaggene, og ofte er dette også plagg som ikke er kulturelt akseptert. All mote er litt for utfordrende. Døtrene deres blir ikke de kule i klassen.

Rysst tror ikke klærne alene er avgjørende for om jentene integreres i den aktuelle barne- og ungdomskulturen. Tilgangen på fritidsaktiviteter har også mye å si.

- Mobiltelefon, shopping, snowboard, kino, fritidsklubb og sport er kule greier. Og ofte dyre greier. Dersom flere fritidsaktiviteter ble billigere eller gratis, ville integreringen skje lettere. Hudfarge synes å være ekskluderende noen ganger, men fordi det ofte er sammenfall mellom mørk hudfarge og lite penger, kan det like gjerne være det siste som betyr mest.

Koster å være kul.
Hvordan takler så jenter med innvandrerbakgrunn disse utfordringene?

Noen av jentene Rysst observerte trakk seg ikke unna de etnisk norske, men gjorde det de kunne for å bli inkludert blant de populære og kule. De lyktes bare sporadisk. Rysst tror barn med utenlandsk bakgrunn berøres ekstra sterkt når ungdomskulturen trenger ned i stadig yngre aldersgrupper, fordi den kan hemme sosia deltagelse.

- Det er lettere å bli integrert når man betraktes som kul. Det koster penger å være kul. Dermed får tilhørighet og integrasjon en prislapp."

Hele artikkelen:
For dyrt å være kul - Aftenposten.no

"Skuespill mot svensk fyll"

"- Skuespillerne skal snøvle, sjangle, ramle, rote med penger og opptre sånn at de ikke en- gang bør slippe inn av døren, sier saksbehandler Clas-Göran Ohlsson i fylkesadministrasjonen til Dagens Nyheter. Testene skal gjennomføres i et visst antall uker i høst og til våren, både i helgene og midt i uken.

De snøvlende og ravende skuespillerne er en oppfølging av tilsvarende opplegg i 1996 og 2001. I 1996 ble de "fulle" skuespillerne nektet servering i bare 5 prosent av tilfellene. I 2001 var resultatet mer edruelig: Da ble de nektet ved 70 prosent av opptredenene.

Det er ikke klart hvilke skuespillere som får fyllikrollene."

Skuespill mot svensk fyll - Aftenposten.no

"Europeiske sosialdemokrater taper innvandringsdebatten"

"Europeiske sosialdemokrater er preget av angst for å ta debatten om de uheldige sidene ved innvandring og integrering, hevder nederlandsk forfatter i fersk bok."

Hele artikkelen i Aftenposten.no:
Taper innvandringsdebatten

"Barn må få rom for undring"

"Hva er uvennskap? Hvorfor må alle dø? Hvorfor blir jeg lei meg? Hva er kjærlighet egentlig? Hvorfor er det krig? Dette er bare noen av spørsmålene foreldre kan risikere å få når de står med armene fulle av bleier, klesvask og handleposer eller sånn cirka ett minutt før de skal springe i et viktig møte.

- Jeg ble så fortvilet over alle de vriene spørsmålene jeg fikk av mine tre barn, at jeg skrev en filosofibok for barn i ren desperasjon, sier Vera Micaelsen, trebarnsmor og hobbyfilosof. Hun har skrevet boken "På månen spiser de kameler", som tar opp eksistensielle spørsmål og belyser dem fra flere sider.

- Hva er første tips for å svare barna klokt?

- De fleste spørsmål finnes det ikke ett spesifikt svar på, derfor pleier jeg å spørre hva barna tenker selv. Mange voksne tror de må forklare alt mulig, men barn godtar at vi ikke sitter med alle svarene"

Hele artikkelen:
"Barn må få rom for undring" - Aftenposten.no